Max Manus

Jeg synes det var morsomt at skolen tok seg tid til å la oss elever gå på kino i skoletiden, men jeg skjønner også hvorfor de gjorde det. Jeg synes det var en flott og lærerik film, noe norske elever i dag ikke kan gå glipp av.

Som sagt synes jeg at filmen er virkelig fin. Den forteller oss om hvordan det faktisk var i landet under krigen. Den forteller oss også om hvordan det var å ikke ha et eget land, hvordan de måtte arbeide i skjul fra tyskerene, men likevel turte å ofre alt for landet sitt og hvordan nordmennene holdt sammen.

"De har tatt landet mitt... jeg vil ha det tilbake" -- Max Manus

Jeg syntes også at det var interessant å få snakke med regissørene av filmen. Spesielt syntes jeg det var morsomt at de fortalte så mye om hvordan filmen ble laget. Forskjellene på de bildene uten dataredigering og de med var nemlig veldig store. Det var også rart å høre hvordan nzai-flaggene som hang i Oslo skapte følelser hos spesielt eldre folk. Det var hyggelig at de tok seg tid til å snakke med oss selv de nok er veldig travle.

Filmvaner

Jeg tror ikke at jeg ser spesielt mye på film. Det hender jeg ser filmer hvis det kommer en spennende film på tv, en stor nyhet på kino eller hvis jeg får besøk. Sett bort i fra dette, ser jeg sjelden på filmer, men jeg prøve å få meg alle de 'store' filmene som kommer ut.

De filmene som jeg ser, er som oftest spennings-filmer. Jeg liker at spenningen driver filmen videre, helt til du ikke kan slutte før du har sett hvordan filmen ender. Kanskje unødvendig å si, men kjærlighets-filmer er et ikke-tema. Komedier synes jeg at kan være morsomme, men som oftest ikke.

En av mine favorittfilmer er Da Vinci-koden. Den forteller historien om hvordan en professor prøver å finne den hellige gral. Jeg synes filmes er spesielt spennende fordi den forteller en historie som blir gradvis mer og mer innviklet samtidig som nettet snører seg sammen for hovedpersonene i filmen. Et lite hint; de klarer seg til slutt.

Ellers synes jeg noen av James Bond-filmene er fine. Selv om det blir litt over i humor-kategorien. Her er det fart og spenning fra start til slutt, men kanskje ikke alltid på en like seriøs måte. Sånn som f.eks. her:

Bilde: Da Vinci-koden

Film-oppgave

Oppgaver som denne film-oppgaven er jeg ingen stor fan av. Det blir ofte mye mas og resultatet blir sjelden slik du hadde tenkt deg. Sånn ble det denne gangen også. Riktignok skyldtes det ikke manglende entusiasme, men det gjorde ganske stor skade likevel.

Jeg synes vi hadde et godt utgangspunkt med et godt manus. I manuset prøvde vi å fokusere på å få fram informasjon uten å gjøre det kjedelig. Vi ville også lage en film som skilte seg litt fra de andre. Desverre misforstod alle på gruppen vår det at det bare var et kamera til utlån for oss SSP-elever. De kameraene som Media bruker er nemlig ikke mulig å låne. Hvorfor? Jeg aner ikke. Det førte til at den ene dagen som var avsatt til filming gikk rett i vasken.

Kriseplan: filme en liten del og gjøre resten av manuset om til photostory. Photostory er ikke det beste jeg vet, men det var vårt eneste valg. Etter dette møtte vi heldigvis ikke flere store problemer med unntak av diverse små tekniske problemer ved redigeringen av filmen.

Jeg synes ikke at resultatet vårt ble særlig bra. Videoen vi hadde i starten var grei, men photostoryen var egentlig veldig rotete. Litt informativ synes jeg den var, og hvis du legger godviljen til, finner du spor av allusjon, skjult argumentasjon, plussord og humor.

Derimot, ble jeg veldig imponert av det de andre gruppene klarte å lage. Særlig gruppe en og to synes jeg klarte å få fram mye informasjon uten at filmene deres ble kjedelige. Spesielt synes jeg at det var morsomt hvordan gruppe en tok oss med på en tur rundt på Sandvika skole med to ganske komiske personer i hovedrollen. Jeg synes også at filmen Sandvika-losen var kreativ og godt utført, men den ga oss ikke så mye informasjon som andre.

Fordi filmen vår ikke ble helt som jeg hadde håpet, har jeg egentelig ikke lyst til å legge den ut, men det ser ikke ut til at jeg har noe valg. Så her er den:

Reklame

Reklame betegnes vanligvis som et budskap som er ment å informere mottakeren. I disse dager brukes det som oftest om budskap som informerer om produkter og tjenester. Da gjerne med den hensikten å øke salget av produktet/tjenesten.

Reklame er en stor del av samfunnet i dag fordi det spres gjennom massemediene. Massemediene i dag er nesten umulig å komme seg unna, og derfor er det også vanskelig å holde seg unna all reklame.

Jeg har valgt en reklame som gikk på TV3 for en stund siden. Den reklamerer for Gilde sine pølser. Hensikten er selvfølgelig å fortelle alle hvor gode pølsene til Gilde er. Denne reklamen tror jeg appellerer til de aller fleste, men kanskje særlig til småbarnsfamilier.



Videoen beskriver en fotballkamp mellom to unge guttelag. En av spillerne faller og legger seg ned på bakken og begynner å gråte. Som trøst får han sitte på siden og får en pølse. En annen spiller ser dette og får et plutselig innfall. Han legger seg ned, holder seg på kneet og begynner å gråte. Han blir satt på benken og får en pølse han også. Nå har alle de andre oppdaget hva som skjer også. De legger seg ned, alle sammen. Til slutt sitter alle sammen på benken og spiser pølser. Da dukker logoen fra Gilde opp og forteller oss at det er deres pølser guttene spiser.

Det er ingen tekst eller tale i denne videoen foruten logoen til Gilde og en sang som spilles i bakgrunnen. På den annen side vil ikke dette si at videoen mangler argumentasjon. For det er nemlig mye indirekte argumentasjon. Alle de sju guttene ser veldig glade ut der de sitter på sidelinjen og spiser pølser. Dette er et slags signal om at du blir glad hvis du spiser Gilde sine pølser. Musikken som spilles i bakgrunnen er også ganske lystig.

Jeg tror denne reklamen er veldig effektiv. Først fremst fordi den er så morsom noe som gjør den lett å huske. Og kanskje er det noen små barn der ute som kan identifisere seg med reklamen. Neste gang jeg faller og slår meg, vil hvertfall jeg ha en pølse!



Bilde fra dagbladet.no