tag:blogger.com,1999:blog-44014737613451984732024-03-14T04:57:18.242-07:00Håkons bloggHåkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.comBlogger18125tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-63954956764786618252009-04-01T03:58:00.000-07:002009-04-01T04:29:44.189-07:00Vinterland<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.popit.no/upload/2007_q1/film_musikk/artikkel/artikkelbilder/Vinterland_a.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 446px; height: 247px;" src="http://www.popit.no/upload/2007_q1/film_musikk/artikkel/artikkelbilder/Vinterland_a.jpg" alt="" border="0" /></a><br />I dag så vi filmen "Vinterland" som ble spilt inn i 2007. Filmen er laget av Hisham Zaman og ble nominert til tre Amanda-priser. Av disse vant den kategorien "Årets mannlige skuespiller".<br /><br />Vinterland handler om Renas, en Iraker som har bosatt seg i Nord-Norge, og kvinnen i hans liv. Det tror han hvertfall. Hun, Bermesk, har nemlig blitt fortalt at han er en velstående og ikke så lite kjekk mann. Han har sett bilder av henne hvor hun er ung og vakker. Ikke noe av dette viser seg å stemme når de møter hverandre på flyplassen for første gang.<br /><br />Selv om jeg vanligvis er ganske tolerant ovenfor filmer, syntes jeg at dette var en av de kjedeligere filmene jeg har sett. Filmen er helt uten spenning, den er faktisk totalt fraværende. Handlingen forløper seg akkurat som man forventer og det er ingen store overraskelser underveis. Høydepunktet var en heller morsom slakting av en sau.<br /><br />Filmer som dette, korte langfilmer eller lange kortfilmer om du vil, er ofte preget av å ha et klart budskap som de vil få frem. Denne filmen synes jeg derimot stiller svakt her. Den forteller om arrangerte ekteskap og integrering i det norske samfunnet. Det er temaer som kanskje er viktige, men de er fortalt bedre før.<br /><br />Jeg vil ikke anbefale å se denne filmen med mindre du liker filmer med treg handling og kurdere. Filmen har riktignok noen lyspunkter som når Renas skal vise hvor hyggelige nordmenn er og når telefonkiosken endelig går dukken, men det er bare ikke nok.<br /><br /><u><a href="http://www.popit.no/upload/2007_q1/film_musikk/artikkel/artikkelbilder/Vinterland_a.jpg">Bilde</a></u>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-1034912728496131742009-03-23T07:51:00.000-07:002009-03-23T09:40:25.876-07:00Max Manus<div style="text-align: left;">Jeg synes det var morsomt at skolen tok seg tid til å la oss elever gå på kino i skoletiden, men jeg skjønner også hvorfor de gjorde det. Jeg synes det var en flott og lærerik film, noe norske elever i dag ikke kan gå glipp av.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div>Som sagt synes jeg at filmen er virkelig fin. Den forteller oss om hvordan det faktisk var i landet under krigen. Den forteller oss også om hvordan det var å ikke ha et eget land, hvordan de måtte arbeide i skjul fra tyskerene, men likevel turte å ofre alt for landet sitt og hvordan nordmennene holdt sammen.</div><div><blockquote><i>"De har tatt landet mitt... jeg vil ha det tilbake" -- Max Manus</i></blockquote><div><br /></div><img style="text-align: left;display: block; margin-top: 0px; margin-right: auto; margin-bottom: 10px; margin-left: auto; cursor: pointer; width: 550px; height: 267px; " src="http://www.planb.no/Global/Images/Film/max_manus_550.jpg" border="0" alt="" /></div><div>Jeg syntes også at det var interessant å få snakke med regissørene av filmen. Spesielt syntes jeg det var morsomt at de fortalte så mye om hvordan filmen ble laget. Forskjellene på de bildene uten dataredigering og de med var nemlig veldig store. Det var også rart å høre hvordan nzai-flaggene som hang i Oslo skapte følelser hos spesielt eldre folk. Det var hyggelig at de tok seg tid til å snakke med oss selv de nok er veldig travle.</div>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-78582788398465967262009-03-23T06:39:00.000-07:002009-03-23T07:48:43.883-07:00Filmvaner<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.yugatech.com/ringtones/wp-content/uploads/2006/05/da_vinci_code.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 260px; height: 299px;" src="http://www.yugatech.com/ringtones/wp-content/uploads/2006/05/da_vinci_code.jpg" border="0" alt="" /></a>Jeg tror ikke at jeg ser spesielt mye på film. Det hender jeg ser filmer hvis det kommer en spennende film på tv, en stor nyhet på kino eller hvis jeg får besøk. Sett bort i fra dette, ser jeg sjelden på filmer, men jeg prøve å få meg alle de 'store' filmene som kommer ut.<div><br /></div><div>De filmene som jeg ser, er som oftest spennings-filmer. Jeg liker at spenningen driver filmen videre, helt til du ikke kan slutte før du har sett hvordan filmen ender. Kanskje unødvendig å si, men kjærlighets-filmer er et ikke-tema. Komedier synes jeg at kan være morsomme, men som oftest ikke. </div><div><br /></div><div>En av mine favorittfilmer er Da Vinci-koden. Den forteller historien om hvordan en professor prøver å finne den hellige gral. Jeg synes filmes er spesielt spennende fordi den forteller en historie som blir gradvis mer og mer innviklet samtidig som nettet snører seg sammen for hovedpersonene i filmen. Et lite hint; de klarer seg til slutt.</div><div><br /></div><div>Ellers synes jeg noen av James Bond-filmene er fine. Selv om det blir litt over i humor-kategorien. Her er det fart og spenning fra start til slutt, men kanskje ikke alltid på en like seriøs måte. Sånn som f.eks. her:</div><br /><br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/PzA5R9aSFCI&hl=en&fs=1"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/PzA5R9aSFCI&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br /><br />Bilde: <u><a href="http://www.yugatech.com/ringtones/wp-content/uploads/2006/05/da_vinci_code.jpg">Da Vinci-koden</a></u>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-57720923283342260292009-03-18T04:11:00.000-07:002009-03-18T05:38:46.194-07:00Film-oppgave<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://static.flickr.com/177/380024529_d922206e72_m.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 240px; height: 180px;" src="http://static.flickr.com/177/380024529_d922206e72_m.jpg" alt="" border="0" /></a>Oppgaver som denne film-oppgaven er jeg ingen stor fan av. Det blir ofte mye mas og resultatet blir sjelden slik du hadde tenkt deg. Sånn ble det denne gangen også. Riktignok skyldtes det ikke manglende entusiasme, men det gjorde ganske stor skade likevel.<br /><br />Jeg synes vi hadde et godt utgangspunkt med et godt manus. I manuset prøvde vi å fokusere på å få fram informasjon uten å gjøre det kjedelig. Vi ville også lage en film som skilte seg litt fra de andre. Desverre misforstod alle på gruppen vår det at det bare var et kamera til utlån for oss SSP-elever. De kameraene som Media bruker er nemlig ikke mulig å låne. Hvorfor? Jeg aner ikke. Det førte til at den ene dagen som var avsatt til filming gikk rett i vasken.<br /><br />Kriseplan: filme en liten del og gjøre resten av manuset om til photostory. Photostory er ikke det beste jeg vet, men det var vårt eneste valg. Etter dette møtte vi heldigvis ikke flere store problemer med unntak av diverse små tekniske problemer ved redigeringen av filmen.<br /><br />Jeg synes ikke at resultatet vårt ble særlig bra. Videoen vi hadde i starten var grei, men photostoryen var egentlig veldig rotete. Litt informativ synes jeg den var, og hvis du legger godviljen til, finner du spor av allusjon, skjult argumentasjon, plussord og humor.<br /><br />Derimot, ble jeg veldig imponert av det de andre gruppene klarte å lage. Særlig gruppe en og to synes jeg klarte å få fram mye informasjon uten at filmene deres ble kjedelige. Spesielt synes jeg at det var morsomt hvordan gruppe en tok oss med på en tur rundt på Sandvika skole med to ganske komiske personer i hovedrollen. Jeg synes også at filmen Sandvika-losen var kreativ og godt utført, men den ga oss ikke så mye informasjon som andre.<br /><br />Fordi filmen vår ikke ble helt som jeg hadde håpet, har jeg egentelig ikke lyst til å legge den ut, men det ser ikke ut til at jeg har noe valg. Så her er den:<br /><br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/09LBrf9KFGM&hl=en&fs=1&rel=0"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/09LBrf9KFGM&hl=en&fs=1&rel=0" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-84593201924228487822009-03-10T10:13:00.000-07:002009-03-10T10:47:05.809-07:00ReklameReklame betegnes vanligvis som et budskap som er ment å informere mottakeren. I disse dager brukes det som oftest om budskap som informerer om produkter og tjenester. Da gjerne med den hensikten å øke salget av produktet/tjenesten.<br /><br />Reklame er en stor del av samfunnet i dag fordi det spres gjennom massemediene. Massemediene i dag er nesten umulig å komme seg unna, og derfor er det også vanskelig å holde seg unna all reklame.<br /><br />Jeg har valgt en reklame som gikk på TV3 for en stund siden. Den reklamerer for Gilde sine pølser. Hensikten er selvfølgelig å fortelle alle hvor gode pølsene til Gilde er. Denne reklamen tror jeg appellerer til de aller fleste, men kanskje særlig til småbarnsfamilier.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://gfx.dagbladet.no/video/splash/ani_29848_512.jpg"><img style="cursor: pointer; width: 512px; height: 288px;" src="http://gfx.dagbladet.no/video/splash/ani_29848_512.jpg" alt="" border="0" /></a><br /><br />Videoen beskriver en fotballkamp mellom to unge guttelag. En av spillerne faller og legger seg ned på bakken og begynner å gråte. Som trøst får han sitte på siden og får en pølse. En annen spiller ser dette og får et plutselig innfall. Han legger seg ned, holder seg på kneet og begynner å gråte. Han blir satt på benken og får en pølse han også. Nå har alle de andre oppdaget hva som skjer også. De legger seg ned, alle sammen. Til slutt sitter alle sammen på benken og spiser pølser. Da dukker logoen fra Gilde opp og forteller oss at det er deres pølser guttene spiser.<br /><br />Det er ingen tekst eller tale i denne videoen foruten logoen til Gilde og en sang som spilles i bakgrunnen. På den annen side vil ikke dette si at videoen mangler argumentasjon. For det er nemlig mye indirekte argumentasjon. Alle de sju guttene ser veldig glade ut der de sitter på sidelinjen og spiser pølser. Dette er et slags signal om at du blir glad hvis du spiser Gilde sine pølser. Musikken som spilles i bakgrunnen er også ganske lystig.<br /><br />Jeg tror denne reklamen er veldig effektiv. Først fremst fordi den er så morsom noe som gjør den lett å huske. Og kanskje er det noen små barn der ute som kan identifisere seg med reklamen. Neste gang jeg faller og slår meg, vil hvertfall jeg ha en pølse!<br /><br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/6JcfOVtHs18&hl=en&fs=1"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/6JcfOVtHs18&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br /><br />Bilde fra <a href="http://gfx.dagbladet.no/video/splash/ani_29848_512.jpg">dagbladet.no</a>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-13315362319275414702009-02-24T06:59:00.000-08:002009-02-24T15:01:35.176-08:00Mitt liv som hundMitt liv som hund er en svensk film som kom ut i 1985. Den er basert på boken med samme navn som ble utgitt av Reidar Jönsson i 1983 og regissert av Lasse Hallström. Filmen ble veldig godt mottatt av både publikum og kritikere. Den er senere blitt husket som en av de bedre svenske spillefilmene som noen gang er laget. Noen av temaene som filmen omhandler er døden, kjærlighet og det å kunne stole på hverandre.<div><br /><img 0="" 10px="" src="http://www.magps.org/images/artwork/096_mittLivSomHund_01.jpg" border="0" alt="" /></div><div><br />Filmen handler om Ingemar som bor hjemme med broren og moren sin. Desverre er moren syk og barna driver henne til vannvidd. Derfor sendes Ingemar til slektninger i Småland. Der møter han personer som forandrer livet hans.<br /><br />I filmens innledning, etter en scene som tydeligvis er et frampek, møter vi Ingemar, broren hans Erik og deres mor. Vi skjønner at brødrene er som de fleste brødre, bråkete og kranglete. Vi får også vite at moren er syk og at hun ikke lenger orker å passe på barna. Med unntak av den første scenen er filmen nesten helt kronologisk.</div><div><br /><div>Gjennom filmen ser vi at Ingemar forandrer seg ettersom han møter nye personligheter. Det er også verdt å legge merke til Saga, en jente Ingemar møter i Småland og senere blir sammen, utvikler seg fra en gutte-jente som helst vil leke med guttene, til en ordentlig jente. Ingemar er sterkt knyttet til moren sin og tar døden hennes tungt. Likevel kommer han gjennom det med hjelp fra vennene sine i Småland.<br /><br />Filmens handling er lagt delvis til Stockholm og delvis til Småland, begge byer i Sverige, tidlig 50-tallet. I filmen får vi også høre om hvordan livet i en småby er, da Ingemar bor i Småland. Jeg synes at dette miljøet bidrar til å gjøre en ellers så ganske trist film, litt koseligere.</div><div><br /><img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 450px; height: 300px;" src="http://www.tiff.no/img.php?tb=elementBilde&id=205" border="0" alt="" /></div><div><br />I filmen syntes jeg at det virket som om scener med triste budskap kanskje var litt mørkere enn andre. Dette kan være et virkemiddel som er brukt til å fremheve følelser og tanker. Ellers synes jeg at bildeutsnittet sjeldent var veldig nære. Jeg mener at dette hindrer at vi i filmen følger en bestemt person, men heller åpner litt mer får å følge alle personene vi møter i filmen. Dette kan imidlertid være ganske individuelt. Musikken i denne filmen fortalte meg ikke noe spesielt.</div><div><br /></div><div>Jeg tror at budskapet til denne filmen er at du skal bry deg om andre mens du kan, ellers vil du angre senere. Dette er fordi Ingemar gjennom hele filmen gjentar en setning som lyder noe liknende dette: "Jeg skulle ha fortalt alt mens hun enda orket". Vi kan ikke forvente at de vi elsker alltid vil være der. Selv synes jeg at filmen bærer et preg av å være bygget for mye på moralen den forteller og litt lite av at den faktisk skal være underholdende. Det er en film som er fin å se, men ikke en film jeg kommer til å se mer enn denne ene gangen.<br /><br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/aPAJxGquXbo&hl=en&fs=1&rel=0"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/aPAJxGquXbo&hl=en&fs=1&rel=0" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br /><br />Bilde hentet fra <a href="http://www.magps.org/images/artwork/096_mittLivSomHund_01.jpg"><u>magps.org</u></a> og <a href="http://www.tiff.no/img.php?tb=elementBilde&id=205"><u>tiff.no</u></a><br /><br /><br /><br /></div></div>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-612793690429705122009-02-10T09:33:00.000-08:002009-02-10T10:44:50.330-08:00MusikkvideoMusikkvideoen jeg har valgt å dele er "My doorbell" av The White Stripes. For selv om sangen kanskje er litt spesiell, så syntes jeg at musikkvideoen var annerledes og dermed verdt å vise. Sangen er fra deres femte album, "Get Behind Me Satan", som ble gitt ut i 2005. Denne sangen som kan minne om rock er rettet mot de aller fleste og har egentelig ingen spesiell målgruppe.<br /><br />Teksten handler om en som venter på kvinnen i sitt liv, eller rettere sagt; han lurer på når hun skal ringe på ringeklokken hans. Han vil at hun skal gi en lyd fra seg, men sier også at han ikke trenger noe av hennes medfølelse.<img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 240px; height: 180px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSjHoenasDSUGzB0RjsoGof3gq_Em5BPGZRII050j5sFlZtFhfVQ2c5K3L7YfKBQwn-KUDPYNtDBJeMbAvseLYaiPiAvl8tUNCvP8PMKh1QqRYib1tHFn7Hfa7oxiSWVTtjeSJFTP-AuM/s320/concert.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5301241271695514114" /><br /><div><br />Videoen som er regissert av Emmett Malloy and Brendan Malloy, også kjent som The Malloys (liste over verkene deres <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Malloys#Videography"><u>her</u></a>) starter med to jenter som inviterer til en konsert. Vi følger deretter etter publikum som består utelukkende av barn, inn i huset. Denne konserten følger vi både fra publikum sitt og artistene sitt synspunkt. Til slutt ser vi bandet dra av gårde med barn hengende etter seg. Da de til slutt drar, jubler barna. Videoen er altså en fortellende video, men også en konsertvideo.<div><br /><div>Det er ikke mange forbindelser mellom videoen og teksten, men det er noen. Blant annet sier han at han har mange venner, noe alle barna kanskje er ment å symbolisere. Dessuten ser han på en liten jente når han sier: </div><div><blockquote>"<span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">Take back what you said little girl<br />And while you're at it take yourself back too</span>"</blockquote></div><div>Denne mangelen på sammenheng tror jeg kommer av at en slik musikkvideo som teksten 'beskriver' har blitt lagd så mange ganger før at den ikke ville slått an. Denne videoen er derimot ulik det aller meste og vekker dermed oppsikt.</div><div><br /></div><div>Til stede i videoen er bandet og en hel skokk med barn. Det kan virke som om de er på et sirkus, eller i hvertfall på et teater eller en kino. Igjen, er det ikke så mye sammenheng mellom miljø og tekst. Likevel er stemningen kanskje det viktigste med filmen. Alle barna jubler og får dermed stemningen til å bli god, man blir positivt innstilt til sangen. </div><div><br /></div><div>Det er en del virkemidler som er brukt i videoen. Først og fremst er hele filmen i svart/hvitt. Dette fremmer en ide om at dette kanskje foregår for en god del år siden. Det er også en hel del kryssklipping hvor vi skifter frem og tilbake mellom publikum sitt synspunkt (mot bandet) og artistene sine synspunkter (mot publikum). Dette gjør at det blir en slags kommunikasjon mellom dem. Bildeutsnittet skifter også ofte, i det ene sekundet kan vi ha et oversiktsbilde over publikum og i det andre et nærbilde av et av barna. Dette virkemidlet blir også forsterket av fokus ofte skifter mellom å være nærme og langt borte.</div><div><br /></div><div>Personlig synes jeg at denne videoen kan virke litt kjedelig, men også at den har flere klipp som gjør at den blir verdt å se. Hvis det er en mening som regisørrene har prøvd å få fram, ville jeg imidlertid prøvd å utdype denne litt mer. Jeg synes at denne videoen viser at The White Stripes vil prøve å være litt annerledes og skille seg ut. Alt i alt gir den meg en helt 'ok' opplevelse.</div><br /><br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/LT3w6-cCn10&hl=en&fs=1"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/LT3w6-cCn10&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br /></div></div><br /><br />Bildet er hentet fra <a href="www.flickr.com/photos/45409431@N00/2459534903">FlickrCC</a>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-48207845610524973712009-02-05T01:55:00.001-08:002009-02-05T02:00:38.066-08:00Glogster<img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfGJ9VdfC5cpldTbYs8q_sdVIvqZf0WVNt6EYwZeDNaNwHSSj1SyZVCFIOUiEg4U0-E1lkyjtebXsRpFX05o3jxgFcnCDDOPu-y_CaOEXDxs1az0yb9xlnc5DuM5TAmc2RyQIMaopFO04/s400/glog.jpg" width="400" />Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-75197255259693758732009-02-03T08:54:00.000-08:002009-02-03T09:46:02.046-08:00Musikk<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://static.flickr.com/3173/2533982679_bca5a0b04b_m.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 161px; height: 240px;" src="http://static.flickr.com/3173/2533982679_bca5a0b04b_m.jpg" border="0" alt="" /></a>Til denne oppgaven valgte jeg sangen "Venn" som er blitt sunget av mange forskjellige artister. Jeg valgte denne sangen fordi jeg husket at jeg hadde hørt den på radio for ikke så veldig lenge siden og fordi den har en tekst som jeg tror jeg kan si noe fornuftig om.<br /><br />Teksten handler om en som er nedfor og trist. En som har en dårlig dag og føler seg forlatt. Deretter kommer det en som sier at han kan være en venn. De kan være venner og forhåpentligvis vil ting bli bedre. Teksten kan gi et uttrykk for det at det er viktig å bry seg om andre og at det er viktig å se lengere enn seg selv. Den sier også at selv om ingenting kan gjøre alt godt igjen, så kan man hvertfall prøve å være en venn.<br /><br />Du trenger ikke å ha noen forutsetninger for å skjønne denne teksten, men det er mange metaforer i teksten som man burde skjønne for at teksten skal gi mening. Som for eksempel at "dagen går i stykker", at "håpet trenger krykker" og "troen er blitt sliten ". Gjennom hele sangen blir det også brukt enderim, alle små-versene har linjer som rimer ABAB, og gjentagelser som virkemidler.<br /><br />Det ingen markante endringer i musikken etter teksten, men fordi versene bare fremføres av en person mens refrenget, den 'glade' delen, fremføres av et helt kor av artister blir dette spesielt fremhevet. Slik er refrenget:<br /><br /><i>"Jeg kan være en venn<br />Jeg ser at du faller<br />Jeg ser at du faller<br />Du vil reise deg igjen<br />Jeg kan være en venn<br />Jeg ser at du faller<br />Jeg ser at du faller<br />Du vil reise deg igjen<br />Og jeg – jeg kan være en venn" </i><div><br /><br />Hvis du vil se musikkvideoen kan du gå her:</div><div> <a href="http://www.youtube.com/watch?v=fbQZdv7G1xM&feature=related">Youtube - Diverse Artister - Venn</a></div><div><br /></div><div>Bilde fra: <a href="http://static.flickr.com/3173/2533982679_bca5a0b04b.jpg">FlickrCC</a></div>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-15570905187522008942009-01-28T04:51:00.000-08:002009-01-28T04:58:13.072-08:00Mot alle odds<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.vg.no/protokoll/bilder/header/reka200.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 200px; height: 209px;" src="http://www.vg.no/protokoll/bilder/header/reka200.jpg" alt="" border="0" /></a>Diktet «Brasil – Norge» er skrevet av forfatteren Lars Saabye Christensen. Det ble utgitt i det samme året som Norge spilte mot Brasil i fotball, nemlig 1998. Diktets motiv er å fremheve at selv om Brasil er uendelig mye større og sterkere enn Norge, vant vi. Handlingen i diktet er det at Norge reiser seg og skyggelegger Brasil. Dette referer til den gangen Norge vant over Brasil i fotball. Temaet som diktet tar opp er at man er kan være sterk selv om man er liten.<br /><br />Diktet er bygd av fem strofer som blir stadig kortere. I den første strofen handler verselinjene annenhver gang om Norge og Brasil. Den første strofen har en viss rytme, men i resten av diktet er det lite eller ingen rytme. Det er ingen rim i dette diktet, men så rimer det jo heller ikke at Norge skulle slå Brasil. Christensen har brukt mange ord på å få fram sammenligningen mellom Norge og Brasil. Gjentagelser er mye brukt da hele diktet nemlig er bygd opp gjentatte sammenligninger.<br /><br />Det finnes noen prosaiske trekk i diktet, men det er også bygd opp som et dikt. Verselinjene er korte, noe som kan vise til at en fotballkamp ofte er rask og hektisk. Dikteren har brukt metaforer på å få frem kontrastene mellom Norge og Brasil. Norge er vonde lårhøner, mens Brasil er store og sterke muskler. Dette fremhever også bilder gjennom hele diktet. Besjeling er også i diktet, f.eks. «syngende elv». Norge og Brasil brukes også som metonymier for henholdsvis Norges fotballag og Brasils fotballlag. Egentlig er hele diktet en stor allusjon som refererer til denne store begivenheten.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://img.nrk.no/img/159907.jpeg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 275px; height: 184px;" src="http://img.nrk.no/img/159907.jpeg" alt="" border="0" /></a>Der det står at Norge er som våt sement, kan dikteren ha ment at Norge er svak og stygg som i motsetning til Brasil er en syngende elv, nemlig noe vakkert. Lårhøner kan bety noe som ikke er bra og flytende muskler kan indikere at Brasil er store og sterke. En gjedde på grunna vil ha litt problemer, akkurat som Norge i en fotballkamp mot Brasil, en vakende piraja. «... og legger et helt kontinent i kram skygge» kan være synonymt med at Norge reiser seg og viser at vi er større enn Brasil. «Nå er det nordlys i Sør-Amerika, og det snør på Copacabana, i Stryn gror palmene inn i månen, og det regner kaffe resten av natta» er nok et bilde på at Norge og Brasil har byttet plass. Norge er den store og sterke, og Brasil ligger nede og gråter. Gråter så mye at karnevalet må gå med pæler.<br /><br />Diktet forteller altså om Norge som, i mot alle odds, sto opp og slo store Brasil. En slags moderne David mot Goliat.<br /><br />Bildekilder: <a href="http://img.nrk.no/img/159907.jpeg">1</a> og <a href="http://www.vg.no/protokoll/bilder/header/reka200.jpg">2</a>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-75619335015118325182009-01-25T23:36:00.000-08:002009-01-28T08:04:03.236-08:00Lyrikk<img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 200px; height: 200px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtYhox5Q4_m3S3kPMo-pgNxZZzV8AIXvqAcvoWIhtfRiOa-QzCoqAEdFKccVdw2HSkmIiw_HWBOjGTdxmz9dsuasAjHpFX2Z361Dg3SkuQt7ik9uG4sHPIxK66U68j4ZhVkq4Ud1BZYxY/s200/concrete-poetry1.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5296375477632669026" /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3g3xVuOYZvkmKRUOc8JWPea5wQosiImI1xAVZVNSCIcnKessMM4rSgA_2-agAXffCyvmEXTGej15y_O10y5OCx73XqDezTaxI7muYad9u8K2xWhd1FmTw6hyPw80VwWbDtNjnJMa5344/s1600-h/concrete-poetry1.jpg"></a>Lyrikk er en av de tre hovedsjangrene innen skjønnlitteratur. Det kjennetegnes ofte ved at leses eller synges med en slags rytme og takt. Rim er også ofte en viktig ingrediens.<br /><br />Lyrikk er, tro det eller ei, ikke særlig viktig for meg. Jeg er hverken særlig musikalsk eller veldig kunstnerisk av meg og følgelig interesserer det meg ikke nevneverdig.<div><br />Diktet jeg har valgt er "Nok" av André Bjerke:<span style="font-style: italic;"></span></div><div><span style="font-style: italic;"><span class="Apple-style-span" style="font-style: normal;"><br /></span></span><div><span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;"><br /></span></div><div><span style="font-style: italic;">"Du styrter meg ned<br />i et ragnarokk.<br /></span></div><div><span style="font-style: italic;">En eneste klang<br />i din røst er nok</span></div><div><span style="font-style: italic;"><br />Du løfter meg opp<br />i de saliges flokk.<br />Et eneste smil<br />av din munn er nok"</span></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;"><br /></span>André Bjerke var en forfatter og dikter som levde på 1900-tallet og som utelukkende skrev på nynorsk. Han har skrevet mange dikt for barn, men han har også gitt ut flere stor</div><div>e diktsamlinger. Dette er i tillegg til dette har han gitt ut flere krimbøker. Det er til og med blitt sagt at han er en av de fremste krimforfatterne i norsk historie.</div><div><br />Slik jeg forstår det, handler diktet om hvor lett det er å gjøre andre glade eller triste. Det forteller at bare et ord er nok til å gjøre noen lei seg, men også at et lite smil kan gjøre det godt igjen. Jeg valgte diktet fordi jeg likte at det klarte å si det det ville på bare åtte linjer og fordi det hadde et viktig budskap.</div><div><br /></div><div>Bildet er hentet fra <a href="flickrcc.bluemountains.net/">flickrcc</a></div><br /></div>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-15606289859879061082009-01-21T04:10:00.000-08:002009-01-21T04:25:51.823-08:00Digitale fortellinger<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://static.flickr.com/126/407909486_72298483b8.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 128px; height: 500px;" src="http://static.flickr.com/126/407909486_72298483b8.jpg" alt="" border="0" /></a><br />Da vi lagde digitale fortellinger var jeg på gruppe med Håvard og Christine. Jeg valgte å være på gruppe med noen, fremfor å være alene fordi man da kan prate sammen og komme med ideer. Da slipper man å gå tom for ideer. Vi fant fort ut at fortellingen vår ikke skulle være en klisjé, men det var vanskelig da det er populært å skrive om de temaene vi fikk utdelt.<br /><br />Vi prøvde å dele oppgavene mest mulig likt, men vi tok også for oss hverandres deler og ga tilbakemeldinger på det de andre hadde gjort. Dette gjaldt særlig manuset. Siden satte vi oss ned og slo sammen delene. Vi samarbeidet om å finne bilder og musikk. Desverre ble jeg forhindret fra å spille inn lyd på filmen, men det gjorde Christine og Håvard veldig bra. Takk!<br /><br />Jeg synes produktet vårt ble bra og det er lite jeg ville endret på om jeg kunne. Det var kanskje ikke en helt nyskapende historie, men jeg synes at vi endte opp med et fint kompromiss. Det var mange som hadde laget fine fortellinger i klassen. Spesielt syntes jeg at de filmene hvor de hadde tatt bildene selv. Dette kunne vi også gjort, men igjen ville det krevd ganske mye arbeid.<br /><br />Spesielt syntes jeg det var interessant å se hvordan man hadde tolket oppgavene. Oppgavene ble nemlig veldig forskjellige selv om vi hadde de samme oppgavene som utgangspunkt.<br /><br />Etter å jobbet med dette prosjektet, synes jeg at en slik måte å arbeide på ikke føles riktig. Man bruker mye tid på små ting som å finne bilder og musikk, og det blir derfor mindre tid til de viktige tingene som i hvertfall jeg føler jeg lærer mest av, nemlig å skrive manus.<br /><br />Bildet er hentet fra <a href="http://flickrcc.bluemountains.net/index.php?terms=story&page=3&edit=yes&com=no#">FlickrCC</a>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-70990103872904326742008-12-15T05:29:00.000-08:002008-12-17T02:04:14.390-08:00Snømannen - Jo Nesbø<div style="text-align: left;">Jeg vil anbefale boken Snømannen av Jo Nesbø. Det er en virkelig spennende bok som er vanskelig å legge fra seg. Og hva passer vel bedre enn å lese om snømenn nå som det nærmer seg jul?<br /></div><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 240px; height: 180px;" src="http://static.flickr.com/1/3216857_a2acbd670f_m.jpg" alt="" border="0" /><div><br />Snømannen er den syvende kriminalromanen om Harry Hole skrevet av Jo Nesbø. Boken er en krimbok som kan virke skummel til tider. Vi får først høre en slags kryptisk historie fra et barns synsvinkel som oppdager at moren er utro, skjønt ingen navn blir nevnt. Senere viser det seg at dette er grunnen til at ”Snømannen” dreper. Handlingen er hovedsaklig lagt til Oslo.<br /><br />Boka foregår på høsten i 2004, og amerikanerne skal snart velge George W. Bush som president da den første snøen faller i Oslo. Samtidig mottar Harry et anonymt og uforståelig brev fra ”Snømannen”. Snart ser Harry en sammenheng mellom drap av gifte kvinner i det den første snøen faller, og Harry og hans nye kollega Katrine Bratt, må etterforske flere grufulle drap, som alle har en snømann involvert. I boka følger vi også privatlivet til Harry, hans ekskjæreste Rakel og sønnen hennes Oleg. Disse spiller etter hvert en stadig større rolle i saken. Etterforskerens mål om å holde seg tørrlagt blir også satt på prøve ettersom saken utvikler seg, og viser seg å være vanskeligere enn han først trodde.<br /><br />Boken er ikke så vanskelig å lese og kan derfor anbefales for de som kanskje ikke leser så mye ellers. Advarsel: den er vanskelig å legge fra seg når man har startet å lese den.<br /><br />God jul!<br /><br />Bildet er hentet fra <a href="http://www.blogger.com/www.flickr.com/photos/11105112@N00/3216857">flickrCC</a></div>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-10306640422720733892008-12-09T09:42:00.000-08:002008-12-09T10:02:33.280-08:00Jungelblogg<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.detnorsketeatret.no/admin1/imagebank/images/Jungelboka-repbilde2.jpg" style="text-decoration: none;"><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 0);"><br /></span><img style="text-decoration: underline;display: block; margin-top: 0px; margin-right: auto; margin-bottom: 10px; margin-left: auto; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 191px; " src="http://www.detnorsketeatret.no/admin1/imagebank/images/Jungelboka-repbilde2.jpg" border="0" alt="" /></a><div style="text-align: center;"><span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">Mowgli sammen med apene.</span></div><div><br />Jeg synes at Asfaltjungelen er en morsom og god tolkning av Rudyard Kiplings Jungelboken. Der Mowgli før levde blant ulvene i jungelen, lever han nå sammen en ulveflokk i storbyen. Rent bortsett fra dette møter vi alle de kjente figurene, Ka, Baghera, Shere Khan og Baloo.<div><br /></div><div>Jeg ble først litt skuffet over at dyrene fortsatt var i motsetning til forskjellige typer mennesker slik jeg hadde ventet at de skulle være. Det viste seg derimot de på en veldig god måte hadde fått med begge deler. Apene var nemlig ikke bare aper, de var veldig overlegne og hadde fedre med mye penger, vel, bananer i dette tilfellet. Jeg synes at apene var de mest morsomme karakterene vi møtte i hele stykket. Det kommer nok av at de var veldig like de 'sossene' vi kjenner.</div><div><br /></div><div>Det var mye god dans i stykket. Det virket som om dansen også tilførte litt 'action' og gjord alt litt mer spennende, som for eksempel da Mowgli slåss mot Shere Khan.</div><div><br /></div><div>Stykket var satt opp av Det norske Teater og hvis du vil vite mer om stykket kan du gå på hjemmesiden deres her: <a href="http://www.detnorsketeatret.no/">Det Norske Teater</a></div><div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">(Bildet er hentet fra Det Norske Teater sin hjemmeside, <a href="http://www.detnorsketeatret.no/netuser/repertoire/presentation.asp?pid=281">Det Norske Teater</a></span></div></div>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-51587415179679583142008-11-04T08:14:00.000-08:002008-12-09T09:42:25.778-08:00Mikronoveller<img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 200px; height: 133px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjabDIDABIkg64kyBmQoho58YuY0utS3Iocc8YPt3NmaUuxHF5fdgyhjwPc2xjdig-Ng4dL6IxVkSYoD-qgQJa5P8RhP3D_-2qBFGRf7ohZwGkKq5JRkxF4phvy6VX_5d0vVO9wxBwWe88/s200/171610084_0b2193c58a_m.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5264838936547190498" />Jeg synes mikronoveller er veldig fine. De er korte, konsise og kjeder ikke i leseren med unødvendige detaljer. Det krever litt å skrive en mikronovelle, men jeg mener at dette er en god ting da det ikke skal være lett å skrive en god novelle, langt mindre en mikronovelle. For å lese mer om mikronoveller, kan du gå <a href="http://paalinje.blogspot.com/">her</a>.<br /><br />"Lang borte, varmt. Hjemme igjen, herlig!"<div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">Bilde hentet fra http://flickrcc.bluemountains.net</span></div>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-68947656800405361122008-10-22T04:42:00.000-07:002008-11-04T08:30:00.536-08:00Ungdom i Bangladesh<div>Ungdomstiden i Bangladesh er <strong>veldig</strong> annerledes enn ungdomstiden i Norge. I Norge får barn lov til å være barn, mens de i Bangladesh er oppfordret til å "bli voksne" så fort som mulig.<br /><br />Når norske gutter drar på skole, vil gutter fra Bangladesh dra på jobb. Deres mål for dagen er å tjene så mye som</div><div> mulig slik at famlien kan få mat på bordet. Klarer de ikke dette, må de gå til sengs sultne. Norske jenter er som regel, nesten uten unntak, opptatt av sminke og mote. For jenter fra Bangladesh er disse uttrykkene praktisk talt ukjente. Kanskje får de en ny sari en gang i året.<br /><br />Om norske barn er uskikkelige, får de kanskje ikke se på TV etter middag. De fra Bangladesh vil kanskje oppleve å ikke</div><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 240px; height: 137px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvTPL5qQTc8J44jBZWa_IyNPU_UiLNvRBOjnKSu-GHpUvXBeCUj2VlGHGXHByZCojs9ffCDXktZT4OEPgXjWer9pEKlVzEP5Whdib4WWMFq8BhEdn_1dJb0bCp3npaRjOxMsHXe_JUovM/s320/2402764792_4b034c119f_m.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5264840225521978082" /><div> få middag eller de må sove på gulvet. Om jenter ikke er flinke til å gjøre husarbeid, lage mat, vaske og passe søsken, vil de bli utstøtt og uønsket av familien.<br /><br />Utdanning er viktig for å lære mennensker om deres rettigheter, og for at de skal kunne leve et selvstendig liv. De uten utdanning er som oftest henvist til jobber som andre i samfunnet ikke vil ha, og tjener derfor sjelden noe særlig mer enn minstelønn. Uten noen som helst utdanning vil man derfor være nødt til å leve på andre resten av livet. </div><br /><div>Å delta på OD-dagen vil gi meg god samvittighet, da jeg vet at jeg har gjort noe for å hjelpe de som er dårligere stilt enn meg. Jeg vet at jeg har gitt en liten del av det jeg har til noen som det vil bety mye for.</div><div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">Bilde hentet fra http://flickrcc.bluemountain.net</span></div>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-11968290121872493342008-10-14T07:55:00.000-07:002008-10-14T09:47:40.057-07:00NynorskOppgave: Skriv om nynorsk.<div><br /><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh08MN2z0hEcTj8OoxS9x79PLGzQaFmxD1WicV_DvV_3lNd333rA_kG2sgaV9r1q9ilJ4HoyofHoZkpkxxpvp_fseKEnmAaxfCc6ic0kcE9G6VNM8lBJyvPES-Ig85MKWlmMe1zVi-sHJ0/s320/2416200603_22e22e3fa7_m.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5257047889551539698" />Min nynorsk er "sånn passe". Jeg føler at jeg får til å bygge opp setninger og bøye verb riktig. For meg er det at det er så liten forskjell mellom bokmål og nynorsk, mitt største problem. Det er så vanskelig å huske hvilke ord man kan bruke i begge deler, og hvilke som er helt særegne for enten nynorsk eller bokmål.<br /><br />Får forbedre meg i nynorsk, vil jeg prøve å lære meg de viktigste ordene som er forskjellige mellom bokmål og nynorsk. Dette gjelder spesielt i tilfeller der det er lov til å bruke begge deler (klammeformer), men bare en av de gir et godt nynorsk.</div><div><br /></div><div>For min del, spår jeg at nynorsk, litt etter litt, vil forsvinne. Bare i dag er den nynorsken vi lærer på skolen, veldig mye mer lik enn den de lærte for 10-20 år siden. Ikke har nynorsken noen viktig rolle i det norske samfunnet heller, men det er en annen debatt.</div><div><div><br /></div><div><i>Bilde hentet fra http://flickrcc.bluemountains.net/</i></div></div>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4401473761345198473.post-28014914389048105682008-10-11T12:05:00.000-07:002008-10-14T00:16:21.222-07:00Norskfaget<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.blogger.com/www.flickr.com/photos/28328732@N00/430930440"></a><br />Oppgave: skriv om norskfaget og ditt forhold til dette. <div><br /></div><div>Norskfaget slik jeg har opplevd det på grunnskolen har vært kjedelig. Det har bestått av terping på grammatikk (repetert en rekke ganger hvert år) og lesing av mange uinteressante tekster skrevet av folk fra lenge før min tid. En umotivert lærer har også gjort sitt for å gjøre faget heller uinteressant for meg.</div><div><br /></div><div><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5255985195480043378" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; CURSOR: hand" alt="Bilde hentet fra www.flickr.com/photos/28328732@N00/430930440" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikl3qw_mG9zn8e5YoRprso2xujVxMfOR77SD54NmmOB6lKzh8vRnGHHhaurHToVHydgVMTYzRtWRfmB0L5DTud1XalkSgmCmfewJYnr1ZX6uBZAvLqgKtl4LYKjjC4tlbeok_jvo2qjok/s320/430930440_ebc651cbf1_m.jpg" border="0" /></div><div>Min svakeste side innen norskfaget må nok være å skrive skjønnlitterære tekster. Spesielt om emnet er kjedelig/ukjent og fantasien er på bunn/borte/ikke-eksisterende.</div><div></div><div>Jeg har som oftest endt opp med å skrive to-tre ord over minimum der andre har skrevet det mangedobbelte. Sakprosa er hakket bedre da jeg har fakta å holde meg til og har mulighet til å diskutere forskjellige synspunkter. Men jeg har også tendenser til å uttrykke meg med alt for lange setninger (gjerne en 4-5 linjer per setning).</div><div><br /></div><div>Norskfaget på videregående håper jeg at vil være annerledes enn det jeg har opplevd så langt. Hvordan sier du? "Ikke vet jeg," er svaret mitt. Forhåpentligvis har læreren vår, som faktisk er utdannet til dette, noen gode forslag. Dette vil tiden vise.</div><br><div>Jeg tror blogging vil bli noe vanskelig, da det som oftest består av å uttrykke sine egne meninger om ting. Det er nemlig ikke alltid du har en spesiell mening om det du er bedt om å uttrykke deg om. Ellers tror jeg det vil bli en forandring til det bedre å kunne skrive korte tekster i dette formatet. Det vil også bli fint å kunne lese hva andre mener om de samme temaene.</div><div><br /></div><div><i>Bildet er hentet fra flickrcc.bluemountain.net.</i></div>Håkonhttp://www.blogger.com/profile/04164113355615198741noreply@blogger.com2