Mot alle odds

Diktet «Brasil – Norge» er skrevet av forfatteren Lars Saabye Christensen. Det ble utgitt i det samme året som Norge spilte mot Brasil i fotball, nemlig 1998. Diktets motiv er å fremheve at selv om Brasil er uendelig mye større og sterkere enn Norge, vant vi. Handlingen i diktet er det at Norge reiser seg og skyggelegger Brasil. Dette referer til den gangen Norge vant over Brasil i fotball. Temaet som diktet tar opp er at man er kan være sterk selv om man er liten.

Diktet er bygd av fem strofer som blir stadig kortere. I den første strofen handler verselinjene annenhver gang om Norge og Brasil. Den første strofen har en viss rytme, men i resten av diktet er det lite eller ingen rytme. Det er ingen rim i dette diktet, men så rimer det jo heller ikke at Norge skulle slå Brasil. Christensen har brukt mange ord på å få fram sammenligningen mellom Norge og Brasil. Gjentagelser er mye brukt da hele diktet nemlig er bygd opp gjentatte sammenligninger.

Det finnes noen prosaiske trekk i diktet, men det er også bygd opp som et dikt. Verselinjene er korte, noe som kan vise til at en fotballkamp ofte er rask og hektisk. Dikteren har brukt metaforer på å få frem kontrastene mellom Norge og Brasil. Norge er vonde lårhøner, mens Brasil er store og sterke muskler. Dette fremhever også bilder gjennom hele diktet. Besjeling er også i diktet, f.eks. «syngende elv». Norge og Brasil brukes også som metonymier for henholdsvis Norges fotballag og Brasils fotballlag. Egentlig er hele diktet en stor allusjon som refererer til denne store begivenheten.

Der det står at Norge er som våt sement, kan dikteren ha ment at Norge er svak og stygg som i motsetning til Brasil er en syngende elv, nemlig noe vakkert. Lårhøner kan bety noe som ikke er bra og flytende muskler kan indikere at Brasil er store og sterke. En gjedde på grunna vil ha litt problemer, akkurat som Norge i en fotballkamp mot Brasil, en vakende piraja. «... og legger et helt kontinent i kram skygge» kan være synonymt med at Norge reiser seg og viser at vi er større enn Brasil. «Nå er det nordlys i Sør-Amerika, og det snør på Copacabana, i Stryn gror palmene inn i månen, og det regner kaffe resten av natta» er nok et bilde på at Norge og Brasil har byttet plass. Norge er den store og sterke, og Brasil ligger nede og gråter. Gråter så mye at karnevalet må gå med pæler.

Diktet forteller altså om Norge som, i mot alle odds, sto opp og slo store Brasil. En slags moderne David mot Goliat.

Bildekilder: 1 og 2