Mitt liv som hund

Mitt liv som hund er en svensk film som kom ut i 1985. Den er basert på boken med samme navn som ble utgitt av Reidar Jönsson i 1983 og regissert av Lasse Hallström. Filmen ble veldig godt mottatt av både publikum og kritikere. Den er senere blitt husket som en av de bedre svenske spillefilmene som noen gang er laget. Noen av temaene som filmen omhandler er døden, kjærlighet og det å kunne stole på hverandre.

Filmen handler om Ingemar som bor hjemme med broren og moren sin. Desverre er moren syk og barna driver henne til vannvidd. Derfor sendes Ingemar til slektninger i Småland. Der møter han personer som forandrer livet hans.

I filmens innledning, etter en scene som tydeligvis er et frampek, møter vi Ingemar, broren hans Erik og deres mor. Vi skjønner at brødrene er som de fleste brødre, bråkete og kranglete. Vi får også vite at moren er syk og at hun ikke lenger orker å passe på barna. Med unntak av den første scenen er filmen nesten helt kronologisk.

Gjennom filmen ser vi at Ingemar forandrer seg ettersom han møter nye personligheter. Det er også verdt å legge merke til Saga, en jente Ingemar møter i Småland og senere blir sammen, utvikler seg fra en gutte-jente som helst vil leke med guttene, til en ordentlig jente. Ingemar er sterkt knyttet til moren sin og tar døden hennes tungt. Likevel kommer han gjennom det med hjelp fra vennene sine i Småland.

Filmens handling er lagt delvis til Stockholm og delvis til Småland, begge byer i Sverige, tidlig 50-tallet. I filmen får vi også høre om hvordan livet i en småby er, da Ingemar bor i Småland. Jeg synes at dette miljøet bidrar til å gjøre en ellers så ganske trist film, litt koseligere.

I filmen syntes jeg at det virket som om scener med triste budskap kanskje var litt mørkere enn andre. Dette kan være et virkemiddel som er brukt til å fremheve følelser og tanker. Ellers synes jeg at bildeutsnittet sjeldent var veldig nære. Jeg mener at dette hindrer at vi i filmen følger en bestemt person, men heller åpner litt mer får å følge alle personene vi møter i filmen. Dette kan imidlertid være ganske individuelt. Musikken i denne filmen fortalte meg ikke noe spesielt.

Jeg tror at budskapet til denne filmen er at du skal bry deg om andre mens du kan, ellers vil du angre senere. Dette er fordi Ingemar gjennom hele filmen gjentar en setning som lyder noe liknende dette: "Jeg skulle ha fortalt alt mens hun enda orket". Vi kan ikke forvente at de vi elsker alltid vil være der. Selv synes jeg at filmen bærer et preg av å være bygget for mye på moralen den forteller og litt lite av at den faktisk skal være underholdende. Det er en film som er fin å se, men ikke en film jeg kommer til å se mer enn denne ene gangen.



Bilde hentet fra magps.org og tiff.no

Musikkvideo

Musikkvideoen jeg har valgt å dele er "My doorbell" av The White Stripes. For selv om sangen kanskje er litt spesiell, så syntes jeg at musikkvideoen var annerledes og dermed verdt å vise. Sangen er fra deres femte album, "Get Behind Me Satan", som ble gitt ut i 2005. Denne sangen som kan minne om rock er rettet mot de aller fleste og har egentelig ingen spesiell målgruppe.

Teksten handler om en som venter på kvinnen i sitt liv, eller rettere sagt; han lurer på når hun skal ringe på ringeklokken hans. Han vil at hun skal gi en lyd fra seg, men sier også at han ikke trenger noe av hennes medfølelse.

Videoen som er regissert av Emmett Malloy and Brendan Malloy, også kjent som The Malloys (liste over verkene deres her) starter med to jenter som inviterer til en konsert. Vi følger deretter etter publikum som består utelukkende av barn, inn i huset. Denne konserten følger vi både fra publikum sitt og artistene sitt synspunkt. Til slutt ser vi bandet dra av gårde med barn hengende etter seg. Da de til slutt drar, jubler barna. Videoen er altså en fortellende video, men også en konsertvideo.

Det er ikke mange forbindelser mellom videoen og teksten, men det er noen. Blant annet sier han at han har mange venner, noe alle barna kanskje er ment å symbolisere. Dessuten ser han på en liten jente når han sier: 

"Take back what you said little girl
And while you're at it take yourself back too"

Denne mangelen på sammenheng tror jeg kommer av at en slik musikkvideo som teksten 'beskriver' har blitt lagd så mange ganger før at den ikke ville slått an. Denne videoen er derimot ulik det aller meste og vekker dermed oppsikt.

Til stede i videoen er bandet og en hel skokk med barn. Det kan virke som om de er på et sirkus, eller i hvertfall på et teater eller en kino. Igjen, er det ikke så mye sammenheng mellom miljø og tekst. Likevel er stemningen kanskje det viktigste med filmen. Alle barna jubler og får dermed stemningen til å bli god, man blir positivt innstilt til sangen. 

Det er en del virkemidler som er brukt i videoen. Først og fremst er hele filmen i svart/hvitt. Dette fremmer en ide om at dette kanskje foregår for en god del år siden. Det er også en hel del kryssklipping hvor vi skifter frem og tilbake mellom publikum sitt synspunkt (mot bandet) og artistene sine synspunkter (mot publikum). Dette gjør at det blir en slags kommunikasjon mellom dem. Bildeutsnittet skifter også ofte, i det ene sekundet kan vi ha et oversiktsbilde over publikum og i det andre et nærbilde av et av barna. Dette virkemidlet blir også forsterket av fokus ofte skifter mellom å være nærme og langt borte.

Personlig synes jeg at denne videoen kan virke litt kjedelig, men også at den har flere klipp som gjør at den blir verdt å se. Hvis det er en mening som regisørrene har prøvd å få fram, ville jeg imidlertid prøvd å utdype denne litt mer. Jeg synes at denne videoen viser at The White Stripes vil prøve å være litt annerledes og skille seg ut. Alt i alt gir den meg en helt 'ok' opplevelse.

Bildet er hentet fra FlickrCC

Glogster

Musikk

Til denne oppgaven valgte jeg sangen "Venn" som er blitt sunget av mange forskjellige artister. Jeg valgte denne sangen fordi jeg husket at jeg hadde hørt den på radio for ikke så veldig lenge siden og fordi den har en tekst som jeg tror jeg kan si noe fornuftig om.

Teksten handler om en som er nedfor og trist. En som har en dårlig dag og føler seg forlatt. Deretter kommer det en som sier at han kan være en venn. De kan være venner og forhåpentligvis vil ting bli bedre. Teksten kan gi et uttrykk for det at det er viktig å bry seg om andre og at det er viktig å se lengere enn seg selv. Den sier også at selv om ingenting kan gjøre alt godt igjen, så kan man hvertfall prøve å være en venn.

Du trenger ikke å ha noen forutsetninger for å skjønne denne teksten, men det er mange metaforer i teksten som man burde skjønne for at teksten skal gi mening. Som for eksempel at "dagen går i stykker", at "håpet trenger krykker" og "troen er blitt sliten ". Gjennom hele sangen blir det også brukt enderim, alle små-versene har linjer som rimer ABAB, og gjentagelser som virkemidler.

Det ingen markante endringer i musikken etter teksten, men fordi versene bare fremføres av en person mens refrenget, den 'glade' delen, fremføres av et helt kor av artister blir dette spesielt fremhevet. Slik er refrenget:

"Jeg kan være en venn
Jeg ser at du faller
Jeg ser at du faller
Du vil reise deg igjen
Jeg kan være en venn
Jeg ser at du faller
Jeg ser at du faller
Du vil reise deg igjen
Og jeg – jeg kan være en venn"

Hvis du vil se musikkvideoen kan du gå her:

 Youtube - Diverse Artister - Venn

Bilde fra: FlickrCC