Oppgave: skriv om norskfaget og ditt forhold til dette.
Norskfaget slik jeg har opplevd det på grunnskolen har vært kjedelig. Det har bestått av terping på grammatikk (repetert en rekke ganger hvert år) og lesing av mange uinteressante tekster skrevet av folk fra lenge før min tid. En umotivert lærer har også gjort sitt for å gjøre faget heller uinteressant for meg.
Min svakeste side innen norskfaget må nok være å skrive skjønnlitterære tekster. Spesielt om emnet er kjedelig/ukjent og fantasien er på bunn/borte/ikke-eksisterende.
Jeg har som oftest endt opp med å skrive to-tre ord over minimum der andre har skrevet det mangedobbelte. Sakprosa er hakket bedre da jeg har fakta å holde meg til og har mulighet til å diskutere forskjellige synspunkter. Men jeg har også tendenser til å uttrykke meg med alt for lange setninger (gjerne en 4-5 linjer per setning).
Norskfaget på videregående håper jeg at vil være annerledes enn det jeg har opplevd så langt. Hvordan sier du? "Ikke vet jeg," er svaret mitt. Forhåpentligvis har læreren vår, som faktisk er utdannet til dette, noen gode forslag. Dette vil tiden vise.
Jeg tror blogging vil bli noe vanskelig, da det som oftest består av å uttrykke sine egne meninger om ting. Det er nemlig ikke alltid du har en spesiell mening om det du er bedt om å uttrykke deg om. Ellers tror jeg det vil bli en forandring til det bedre å kunne skrive korte tekster i dette formatet. Det vil også bli fint å kunne lese hva andre mener om de samme temaene.
Bildet er hentet fra flickrcc.bluemountain.net.
2 kommentarer:
Er enig i at grunnskolens norskfag var kjedelig. Orket strengt tatt ikke all puggingen av plusskvantperfektum, sidestilling og konjunksjoner. Det hele virket som en relativt lang omvei når det kom til å faktisk forstå det norske språket både muntlig og skriftlig. Det er ingen tvil om at det er viktig å kunne norsk grammatikk, men setter spørsmålstegn med dette om å kunne navn på forskjellige grammatiske regler så lenge man kan skrive uten å begå feil i forhold til disse. Om man har et ord for ”fortid” med tretti konsonanter betyr det jo ikke at ordet er bedre, eller mer anvendelig.
Du er heller ikke den eneste som syntes at det å skrive skjønnlitterære tekster er vanskelig. Paradoksalt nok syntes jeg det er vanskeligere å improvisere fiksjon, enn sakprosa.
Om blogging er jeg og enig (tror jeg). Funksjonen i en blogg er jo å uttrykke sin egen mening. Det å bli fortalt hva man skal skrive går jo helt imot poenget.
Jaja, må nok bare leve med det. ;)
DU HE FEIL!!!! DET E EN TYPE SUPPE I BHUTAN!!!!
Legg inn en kommentar