Ungdom i Bangladesh

Ungdomstiden i Bangladesh er veldig annerledes enn ungdomstiden i Norge. I Norge får barn lov til å være barn, mens de i Bangladesh er oppfordret til å "bli voksne" så fort som mulig.

Når norske gutter drar på skole, vil gutter fra Bangladesh dra på jobb. Deres mål for dagen er å tjene så mye som

 mulig slik at famlien kan få mat på bordet. Klarer de ikke dette, må de gå til sengs sultne. Norske jenter er som regel, nesten uten unntak, opptatt av sminke og mote. For jenter fra Bangladesh er disse uttrykkene praktisk talt ukjente. Kanskje får de en ny sari en gang i året.

Om norske barn er uskikkelige, får de kanskje ikke se på TV etter middag. De fra Bangladesh vil kanskje oppleve å ikke

 få middag eller de må sove på gulvet. Om jenter ikke er flinke til å gjøre husarbeid, lage mat, vaske og passe søsken, vil de bli utstøtt og uønsket av familien.

Utdanning er viktig for å lære mennensker om deres rettigheter, og for at de skal kunne leve et selvstendig liv. De uten utdanning er som oftest henvist til jobber som andre i samfunnet ikke vil ha, og tjener derfor sjelden noe særlig mer enn minstelønn. Uten noen som helst utdanning vil man derfor være nødt til å leve på andre resten av livet.

Å delta på OD-dagen vil gi meg god samvittighet, da jeg vet at jeg har gjort noe for å hjelpe de som er dårligere stilt enn meg. Jeg vet at jeg har gitt en liten del av det jeg har til noen som det vil bety mye for.

Bilde hentet fra http://flickrcc.bluemountain.net

Nynorsk

Oppgave: Skriv om nynorsk.

Min nynorsk er "sånn passe". Jeg føler at jeg får til å bygge opp setninger og bøye verb riktig. For meg er det at det er så liten forskjell mellom bokmål og nynorsk, mitt største problem. Det er så vanskelig å huske hvilke ord man kan bruke i begge deler, og hvilke som er helt særegne for enten nynorsk eller bokmål.

Får forbedre meg i nynorsk, vil jeg prøve å lære meg de viktigste ordene som er forskjellige mellom bokmål og nynorsk. Dette gjelder spesielt i tilfeller der det er lov til å bruke begge deler (klammeformer), men bare en av de gir et godt nynorsk.

For min del, spår jeg at nynorsk, litt etter litt, vil forsvinne. Bare i dag er den nynorsken vi lærer på skolen, veldig mye mer lik enn den de lærte for 10-20 år siden. Ikke har nynorsken noen viktig rolle i det norske samfunnet heller, men det er en annen debatt.

Bilde hentet fra http://flickrcc.bluemountains.net/

Norskfaget

Oppgave: skriv om norskfaget og ditt forhold til dette.

Norskfaget slik jeg har opplevd det på grunnskolen har vært kjedelig. Det har bestått av terping på grammatikk (repetert en rekke ganger hvert år) og lesing av mange uinteressante tekster skrevet av folk fra lenge før min tid. En umotivert lærer har også gjort sitt for å gjøre faget heller uinteressant for meg.

Min svakeste side innen norskfaget må nok være å skrive skjønnlitterære tekster. Spesielt om emnet er kjedelig/ukjent og fantasien er på bunn/borte/ikke-eksisterende.

Jeg har som oftest endt opp med å skrive to-tre ord over minimum der andre har skrevet det mangedobbelte. Sakprosa er hakket bedre da jeg har fakta å holde meg til og har mulighet til å diskutere forskjellige synspunkter. Men jeg har også tendenser til å uttrykke meg med alt for lange setninger (gjerne en 4-5 linjer per setning).

Norskfaget på videregående håper jeg at vil være annerledes enn det jeg har opplevd så langt. Hvordan sier du? "Ikke vet jeg," er svaret mitt. Forhåpentligvis har læreren vår, som faktisk er utdannet til dette, noen gode forslag. Dette vil tiden vise.

Jeg tror blogging vil bli noe vanskelig, da det som oftest består av å uttrykke sine egne meninger om ting. Det er nemlig ikke alltid du har en spesiell mening om det du er bedt om å uttrykke deg om. Ellers tror jeg det vil bli en forandring til det bedre å kunne skrive korte tekster i dette formatet. Det vil også bli fint å kunne lese hva andre mener om de samme temaene.

Bildet er hentet fra flickrcc.bluemountain.net.